Kristine Fornes


SUB PROSPEKT av Anne Karin Jortveit

Tilbake

I utstillingen SUB PROSPEKT presenterer Kristine Fornes broderier med utgangspunkt i
steder i Oslo gjennom ulike tidsperioder. Fra middelalderens kirker, via 1800-tallets fornøyelsessteder til Operahuset - byens nyeste "storstue". Inspirasjonen kommer fra fortidens prospektkunst. Men med ordet sub i tillegg aner vi at det her handler om noe mer enn fine fasader og nydelige utsikter.

Sub tar oss bokstavelig talt med under jorda i broderiene, til arkitekturens og byggenes forankringer, og kanskje til og med til vrengesidene av de urbane omgivelsene. Tittelen indikerer at det nettopp kan finnes noe ved prospektenes vennlige overflater man nødvendigvis ikke snakker så høyt om.

Med fritt broderi og flytende sting tegner Kristine Fornes opp utsnitt av byen iblandet kunsthistoriske elementer, sagn og myter. Her er steder som fremdeles eksisterer, og steder som nå er borte. Dyr, mennesker og arkitektur veves sammen i mulige, faktiske og umulige kombinasjoner. Det realistiske og det surrealistiske går hånd i hånd.

Om vi tillater oss å legge til side det rent rasjonelle blikket - vi vet ganske godt at skilpadder neppe flyr over byen, og at det hører til sjeldenhetene at ulveskikkelser finner det for godt å komme på besøk - opplever vi at disse underlige elementene på en forunderlig måte hører hjemme akkurat der kunstneren har plassert dem.

For Kristine Fornes er historie og fortelling produktive felt i spennet mellom det som har skjedd, det som kunne ha skjedd, og ikke minst det som aldri i livet finner veien til virkeligheten. Hun forvalter dette materialet med fortellerens magiske frihet. Det er som om hun gir historiske fakta en ny mulighet. Vi kan nesten kalle hennes metode for en slags "kontrafaktisk" historiefortelling omgitt av et umiskjennelig magisk realistisk univers.

I dette lekne universet finnes en burlesk og uryddig folkelighet. Et folklorisk fargespill som ikke alltid passer inn, gjerne ligger på lur eller kan sprette fram når som helst for å forstyrre det offisielle bildet/prospektet. Denne folkelige motkraften utøver stadig press og sørger for at makten aldri tar fullt og helt over.

For Kristine Fornes tar derfor ikke fortellingene til på en blank og ubrukt flate. Tekstilene, der broderiene finner sted, er selv fulle av levd liv og egne sub-historier. Hvem sov på lakenene, hvem inntok måltider ved dukene, hvem var tiltenkt dressen som aldri ble sydd ferdig? Vi ser kun sporene etter opplevelser og erfaringer. Hun broderer slik sett fram undertekstene. I broderiets langsomme tilblivelse får fortellingene god tid til å folde seg ut.

Kristine Fornes' broderier åpner seg ikke bare opp mot forgjengelighet, tid og historie. Kanskje mest av alt minner hun oss på at vi ikke må glemme selve evnen til å fortelle. Uten fortellingene, både de faktiske og de fantastiske, ville vi ikke lenger kunne relatere oss til sammenhengene i liv og tilværelse.

 


SUB PROSPEKT by Anne Karin Jortveit, Translated by Therese Lehne English version

SUB PROSPEKT is an exhibition displaying embroideries by Kristine Fornes. Each embroidery represents a different part of Oslo through various eras; churches from the middle ages, establishments from the 1800s, and the Opera house - Oslo's latest "great hall". She finds inspiration in topographical views from the past. However, the word "SUB" suggests that there is more to her embroideries than just pretty facades and beautiful views.

Fornes 'embroideries literally take us underground, to the foundation of the architecture and the buildings, and maybe even to the distorted sides of the urban surroundings. The title implies that there might be something hidden behind the friendly surfaces of each view that you would not necessarily talk about in public.

With freehand embroidery and floating stitches Kristine Fornes draws up sections of the city intermingled with elements of historic art, legends, and myths. Some of these city areas still exist today while others have vanished. Animals, people, and architecture are interweaved into possible, actual, and impossible combinations; realism and surrealism go hand in hand.

If we allow ourselves to be irrational - we know that turtles do not fly, and rarely do wolf creatures visit with others - we find that these strange elements, in a peculiar way, actually belong where the artist has placed them.

To Kristine Fornes history and storytelling are productive fields spanning between what has happened, what could have happened, and last, but not least, what in reality will never happen. She preserves this material using the magical freedom of the storyteller. It is as if she is giving historical facts a second chance. Her method of storytelling is almost "contra factual" surrounded by an unmistakable, magical and realistic universe.

A burlesque and untidy public-mindedness characterizes this playful universe. A folkloric play of colors which does not always fit in, but is somehow hiding and ready to appear at any moment to disrupt the actual picture/view.

Thus, Kristine Fornes' stories do not come to life on a blank, unused surface. The fabrics used for her embroideries have lived a full life and tell their own sub story. Who slept on those sheets? Who enjoyed their meal on this tablecloth? Who was the suit intended for that was never quite finished? We only see the traces of incidents and experiences. Her needlework brings the subtitles to life. The stories have plenty of time to unfold by the time she finishes her embroidery.

Kristine Fornes' embroideries do not merely open themselves up to perishability, time, and history. Instead, Fornes work reminds us of the importance of conveying a story. Without the stories, both factual and fictional ones, we would no longer be able to relate to the relationship between life and existence.